Bedriftshelsetjeneste i Oslo
✓Org.nr 911 885 360

Hvem må ha bedriftshelsetjeneste? Sjekk næringskoden

Skriv inn selskapets organisasjonsnummer. Vi slår opp selskapets registrerte næringskode og sammenligner den med Arbeidstilsynets liste, helt gratis og uten å oppgi e-postadresse.

Detaljer og kilder

Se listen på Lovdata · Arbeidstilsynets kommentarer til forskriften

Denne kontrollen sammenligner opplysninger fra offentlige registre med den publiserte listen. Dette utgjør ikke juridisk rådgivning. Den kan ikke se om virksomheten har en dispensasjon fra Arbeidstilsynet, om den registrerte koden stemmer overens med den faktiske virksomheten, eller om det finnes ansatte som ikke fremgår av registeret. Våre kilder er forskriften som er publisert på Lovdata, kommentaren fra Arbeidstilsynet og Brønnøysundregistrene, hvis selskapsdata er publisert under NLOD-lisensen. Vi sjekket listen sist den 18.10.2026.

To spor i regelverket: bransjelisten og risikovurderingen

Reglene inneholder to deler. Virksomheter i bransjene som er oppført i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning, § 13-1, skal være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet. Utenfor denne listen må alle arbeidsgivere tilknytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. I begge tilfeller påhviler plikten arbeidsgiveren.

Spor 1: bransjene på listen

Listen er sortert etter næringskode. Den er gruppert etter næringsgren og omfatter:

  • Skogbruk, akvakultur samt bergverksdrift og steinbrudd
  • Det meste av produksjonsindustrien, fra mat og drikke til tre, papir, kjemikalier, plast, metall, maskiner, kjøretøy og møbler
  • Energi, vannforsyning, avløp, avfall samt engroshandel med avfall og skrap
  • Bygg- og anleggsarbeid, herunder elektrisk arbeid, rørleggerarbeid, oppvarming, ventilasjon, snekkerarbeid, maling, taktekking og murarbeid
  • Landtransport, post- og budtjenester samt enkelte transporttjenester
  • Hoteller, restauranter, barer og personalmatsaler
  • Telekommunikasjon, bilutleie, sikkerhetsvakter og renhold
  • Veterinærtjenester og de fleste helsetjenester
  • Sykepleie- og omsorgstjenester samt sosialtjenester
  • Barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner
  • Politiet, kriminalomsorgen og brannvesenet
  • Reparasjon av motorkjøretøy og visse andre reparasjonsarbeider
  • Vaskerier, frisører og barberere, personlige tjenester i husholdninger og bevaring av kulturarv

Noen grupper er kun delvis oppført. Frisør- og barbervirksomhet står for eksempel på listen, mens annen skjønnhetspleie ikke gjør det. Arbeidstilsynets kommentar til forskriften nevner også unntak for enkelte koder, for eksempel take-away og catering under kodene for restaurant og kantine. Den fullstendige listen, kode for kode, finnes på Lovdata.

Arbeidstilsynet vurderer listen opp mot virksomhetens hovedvirksomhet. Når hovedvirksomheten faller inn under en av de oppførte gruppene, er alle ansatte omfattet. Arbeidstilsynet kan også bestemme at en virksomhet som har hovedvirksomhet utenfor listen, men som også utfører oppgaver som er oppført på listen, må være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste helt eller delvis. Dette er grunnen til at kontrollen bruker hovednæringskoden som er registrert i Brønnøysund.

Spor 2: risikovurdering for alle arbeidsgivere

Arbeidsmiljøloven § 3-3 fastslår at en arbeidsgiver må tilknytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet, når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Hvorvidt denne plikten gjelder, vurderes som en del av virksomhetens systematiske HMS-arbeid. Arbeidstilsynet kan også pålegge enhver virksomhet å knytte seg til en godkjent tjeneste dersom det ser et særlig behov for å overvåke arbeidsmiljøet og de ansattes helse.

En næringskode som ikke står på listen, avgjør altså ikke saken i seg selv. Det betyr at det ikke følger noen plikt utelukkende av næringskoden.

Dersom en virksomhet som har plikt til dette ikke har godkjent tjeneste, kan Arbeidstilsynet gi et skriftlig pålegg med frist i henhold til arbeidsmiljøloven § 18-6, og et pålegg er den vanligste reaksjonen ved brudd på reglene. Dersom pålegget ikke etterkommes i tide, kan Arbeidstilsynet ilegge tvangsmulkt i henhold til § 18-7 og stanse virksomheten helt eller delvis i henhold til § 18-8. Ved uaktsomt eller forsettlig brudd kan Arbeidstilsynet ilegge et overtredelsesgebyr i henhold til § 18-10, noe Arbeidstilsynet opplyser at det benytter ved alvorlige eller gjentatte brudd.

Det er arbeidsgiverens plikt

Begge delene av regelverket er rettet mot arbeidsgivere. Forskriften angir hvilke deler som også gjelder for virksomheter uten ansatte, og kapitlet om bedriftshelsetjenester er ikke blant disse. I henhold til arbeidsmiljøloven § 1-8 er en arbeidstaker en person som arbeider for og under en annen, så eieren av et enkeltmannsforetak er ikke arbeidstaker i sin egen virksomhet. Andre tilfeller, for eksempel en eier som mottar lønn i sitt eget aksjeselskap, avhenger av de konkrete omstendighetene. Send oss en melding, eller spør Arbeidstilsynet.

Det faktum at man benytter seg av en godkjent tjeneste, overfører ikke ansvaret. Arbeidsgiveren er fortsatt ansvarlig for å sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø; tjenesten gir råd og bistand.

Hva en godkjent bedriftshelsetjeneste gjør

I henhold til arbeidsmiljøloven § 3-3 skal bedriftshelsetjenesten bistå arbeidsgiveren, de ansatte, arbeidsmiljøutvalget og verneombudene med å skape et trygt arbeidsmiljø som fremmer god helse i arbeidslivet. Den skal være fri og uavhengig i arbeidsmiljøspørsmål.

Forskriften om organisering, ledelse og medvirkning angir hva arbeidsgiveren skal bruke tjenesten til. Kort sagt:

  • kartlegging av arbeidsmiljøet og vurdering av helserisikoer
  • å foreslå forebyggende tiltak
  • bidra til å planlegge endringer på arbeidsplasser, i utstyr og i arbeidsprosesser
  • helsekontroller der reglene, arbeidshelsemessige hensyn eller risikovurderingen tilsier det
  • individuell tilpasning av arbeidet
  • informasjon og opplæring om helse-, miljø- og sikkerhetsrisikoer
  • å svare på spørsmål fra ansatte, verneombud og arbeidsmiljøutvalget

Arbeidsgiveren og tjenesten utarbeider også i fellesskap planer og årsrapporter for tjenestens arbeid. I henhold til forskriften om administrative ordninger må en godkjent tjeneste skille mellom sin kjernebistand, basert på risikoene i virksomheten, og tilleggstjenester, og beskrive sine tjenester skriftlig.

Hos Vita Medica inneholder Basispakken tre elementer: avtalen, en handlingsplan og en årsrapport. Helsekontroller, spesialisttimer og kurs kommer i tillegg og faktureres etter forbruk.

Slik sjekker dere om en leverandør er godkjent

Arbeidstilsynet fører et offentlig register over godkjente bedriftshelsetjenester, og alle kan søke i det etter navn eller organisasjonsnummer. En leverandør som ikke er godkjent i registeret, kan ikke lovlig selge bedriftshelsetjenester til virksomheter som må være tilknyttet en godkjent tjeneste. Godkjenningsreglene i forskriften om administrative ordninger krever et kvalitetssystem og personale med kompetanse innen arbeidsmedisin og arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet, samt systematisk HMS-arbeid.

På vår side om bedriftshelsetjenester forklarer vi hva godkjenning fra Arbeidstilsynet innebærer.

Hva det koster

Vita Medica tar en fast årlig pris per størrelsesgruppe, fra kr 3 990 for en bedrift med 1 til 4 ansatte til kr 18 990 for 41 til 50 ansatte. Alle ansatte teller med, både heltids- og deltidsansatte. Ved over 50 ansatte gir vi et tilbud. Prisen er den samme uavhengig av om næringskoden står på listen eller ikke. Det legges ikke til merverdiavgift på pakkeprisene, siden tjenesten faller utenfor merverdiavgiftsområdet.

Skriv inn antall ansatte for å se pakkeprisen, og bestill på nettet til den prisen.

Hva vil det koste for vår bedrift? Bestill Basispakken

Spørsmål og svar

Er det krav om bedriftshelsetjeneste for alle virksomheter?+
Det finnes ikke ett enkelt svar som gjelder for alle virksomheter. Virksomheter i bransjene som er oppført i § 13-1 skal være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste. Enhver arbeidsgiver må tilknytte virksomheten til en slik tjeneste når risikoforholdene i virksomheten tilsier det (arbeidsmiljøloven § 3-3), og Arbeidstilsynet kan pålegge en virksomhet å inngå en slik tilknytning.
Avhenger det av antall ansatte?+
Listen angir bransjer, ikke antall ansatte. I kommentaren fra Arbeidstilsynet står det at når en virksomhets hovedvirksomhet står oppført på listen, omfattes alle dens ansatte. Plikten påligger arbeidsgiveren, så en virksomhet uten ansatte faller utenfor denne plikten.
Gjelder reglene for enkeltpersonforetak?+
Reglene om bedriftshelsetjenester gjelder for arbeidsgivere. En enkeltpersonforetakseier er ikke ansatt i sin egen virksomhet, så spørsmålet melder seg når virksomheten ansetter ansatte, enten på heltid eller deltid. Fra det tidspunktet gjelder bransjelisten og risikovurderingen på samme måte som for enhver annen arbeidsgiver.
Hvilken næringskode skal legges til grunn hvis et selskap har flere?+
Hovednæringskoden. Arbeidstilsynet knytter listen til virksomhetens hovedvirksomhet, og hovednæringskoden i Brønnøysund er koden for hovedvirksomheten. Andre registrerte koder fører ikke til at en virksomhet blir oppført på listen, men Arbeidstilsynet kan bestemme at en virksomhet med visse oppførte arbeidsoppgaver må være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste.
Hva betyr det hvis næringskoden vår ikke står på listen?+
Det betyr at det ikke følger noen plikt utelukkende av næringskoden. Hver arbeidsgiver må fortsatt knytte virksomheten til en godkjent bedriftshelsetjeneste når risikoforholdene tilsier det, vurdert som en del av virksomhetens systematiske HMS-arbeid. Arbeidstilsynet kan også bestemme at en virksomhet må ha en slik tjeneste.
Overføres arbeidsgiverens ansvar til bedriftshelsetjenesten?+
Nei. Arbeidsgiveren har fortsatt ansvaret for å sikre et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Bedriftshelsetjenesten gir råd og bistår arbeidsgiveren, de ansatte, arbeidsmiljøutvalget og verneombudene, og er uavhengig i arbeidsmiljøspørsmål.
Hvor henter sjekken opplysningene sine fra?+
Basert på selskapets offentlige opplysninger i Brønnøysundregistrene, sammenlignet med listen i § 13-1 slik den er publisert på Lovdata, samt Arbeidstilsynets kommentar til denne. Sjekken ber ikke om e-postadresse og sender ikke noe. Den utgjør ikke juridisk rådgivning: den kan ikke se dispensasjoner fra Arbeidstilsynet, hva en bedrift faktisk driver med, eller ansatte som ikke fremgår av registeret.
Hva må en godkjent bedriftshelsetjeneste hjelpe arbeidsgiveren med?+
Hovedsakelig gjennom kartlegging av risikoer og forebyggende arbeid. Forskriften om organisering, ledelse og medvirkning angir hva arbeidsgiveren skal bruke tjenesten til, blant annet å kartlegge arbeidsmiljøet og vurdere helserisikoer, foreslå forebyggende tiltak, bidra til å planlegge endringer i arbeidsplasser, utstyr og arbeidsprosesser, helsekontroller der regelverket, arbeidshelsemessige hensyn eller risikovurderingen tilsier det, tilpasning av arbeidet til den enkelte, opplæring og besvarelse av spørsmål fra ansatte, verneombud og arbeidsmiljøutvalget.
Hva skjer hvis en bedrift som er pålagt å ha en bedriftshelsetjeneste, ikke har noen?+
Arbeidstilsynet kan gi et skriftlig pålegg med en frist om å knytte virksomheten til en godkjent tjeneste, og et pålegg er den vanligste reaksjonen ved brudd. Dersom pålegget ikke etterkommes innen fristen, gir arbeidsmiljøloven hjemmel for å ilegge tvangsmulkt, som kan påløpe inntil pålegget er etterkommet, samt hel eller delvis stans av virksomhetens aktiviteter. Ved uaktsomt eller forsettlig brudd kan Arbeidstilsynet også ilegge virksomheten et overtredelsesgebyr.

Siste kontroll av listen: 18.10.2026. Denne siden beskriver reglene. Den utgjør ikke juridisk rådgivning. Denne siden er gjennomgått av Vita Medica Bedriftshelsetjeneste AS. Sist oppdatert 27.10.2026.